torsdag 30. juni 2011

Juni

..stormet inn med sterke vindkast og tjukke regndråper i Haugesund. Det samme skjedde i hodet mitt, og alt rundt maten og vektøkningen var vanskelig. Leilighet hadde vi enda ikke funnet, og alle telefoner og avslag var kjempe energikrevende. Sommermåneden begynte med noen tøffe dager.
Ting snudde halvveis i måneden. Trening ble del av mine dagsrutiner, jeg farget håret (som dessverre ikke holdt seg like fint i mer enn to uker), maten ble enklere, vekten gikk endelig opp et par hakk, og humøret og stemningen i huset ble mye bedre. For en liten uke siden fikk x og jeg dessuten en leilighet i Trondheim (vikhammer).
Nå har jeg det for det meste fint. Når det gjelder storm og regn her ute- Ikke fult så lovende. Jeg tror vi har hatt to fine dager. TO!









Så får vi snart se hva JULI kommer med. Forhåpentligvis med et “du har kommet inn på 3. året med allmenfaglig påbygg på Lukas videregående, skoleåret 2011-2012”, flere øyeblikk med treningsglede, og sist men ikke minst SOMMERVARME!

onsdag 29. juni 2011

Målet


Ting går riktig vei, og det ser ut til at jeg takler det ganske bra denne gangen. 1 kilo igjen, og så gjelder det å holde meg stabil. Går det virkelig bra denne gangen?

Treningen har nok hatt sin innvirkning i prosessen med vektoppgang og nutridrikker. Hodet har fått oppleve min kropp som noe positivt, ikke bare som en belastning den helst burde kvittet seg med. Maten har ei vært et stort problem, om man ser bort ifra at jeg må ha planene klare lenge før neste måltid for å unngå stress. Jeg har spist når jeg var sulten, og ikke vært redd for å kjenne på sultfølelsen etter timer med trening.

Jeg har vært her før, da. På en sunn vekt på x antall kilo. Ja, jeg har vært her mange ganger det siste året. Problemet har bare alltid vært at når jeg kom til denne vekten, ble anorektiske tanker svært plagsomme, og da dro den kvalme kroppsopplevelsen meg rett ned igjen.  Det har lenge vært fornuften mot sykdommen, jevnsterke. En konkurranse som resulterte i sterk, svak, sterk, svak. Ambivalens og forvirring. Uvitende om jeg burde gi etter for denne vonde tanken om å “bare miste ett par kilo og stabilisere der” eller om jeg skulle høre på mine støttespillere, som gang på gang minnet meg på hvor viktig det var å ignorere stemmen, heller høre på dem som sier at jeg må ha en bmi på hver fall 20- “bare dá kan du bli helt frisk, ikke når du gir spiseforstyrrelsen det den vil”.

Enn så lenge går det fint, så klart med sine vanskelige stunder hvor jeg bl.a. er redd for å bli smellfeit, men alt i alt takler jeg min nåværende vekt. Jeg fortsetter trening, holder fast i at jeg ikke må gå ned igjen. Motivasjonen trening gir meg er viktig. Den viser meg at jeg trenger energi til å være i aktivitet.

Fordi..


Uten mat og drikke, duger helten ikke.

Klisjèen er sann.

søndag 26. juni 2011

God morgen!


What to say--
Jeg kjenner et intenst savn for dyrene hjemme, og skulle ønske jeg hadde en eller flere av de her og nå. En katt som maler og koser med deg, Millie og kattungene hjemme i Lillehammer, samt min trofaste høne, Knøtte,  som følger etter meg og legger seg på fanget mitt når jeg setter meg på kne. En følgelsesvenn med pels eller fjær. Jeg er vokst opp med en eller flere dyr rundt meg, og jeg kunne ikke levd uten.

Nå er jeg så heldig at huseieren til våres leilighet i Trondheim godtar små husdyr. Kanskje en kanin eller annen gnager. Jeg gleder meg sånn til å flytte!
Klokka er bare såvidt sju, og jeg har allerede spist en lang frokost, ryddet inn og ut av oppvaskmaskinen, satt på klesvask, laget matpakke til x som nå har dratt på jobb, og begynt å se en film. Jeg er våken.

Om en time eller tre skal jeg på pilates. Det skal bli deilig. Tenke på pusten, strekke ut, og styrke kroppen- Ja, pilates liker jeg. Skulle egentlig sykle bort, men siden det regner sykt mye tar jeg bussen både fram og tilbake, og da er jeg hjemme igjen til lunsj. Jeg kan godt tenke meg et par timer med søvn etter det- Tenker jeg skal holde siesta i dag, hø hø.

fredag 24. juni 2011

Gledelig gjenforening

Maaike har vært utvekslingsstudent i Erie, USA, og i går så vi hverandre igjen etter ett helt år med lite kontakt over facebook og Skype. Det er når man ikke ser hverandre på lang tid at man innser at den man kranglet nokså mye med er en man er veldig glad i.
Jeg har savnet deg, Maaike <3

Anne på tur

Haugesund-Oslo-Trondheim-Lillehammer-Oslo-Haugesund.
Litt av en reise, dere!

En reiseklar Anne

Litt nødvendig shopping på Gardermoen.

Ankommet Trondheim!

Måtte såklart drikke kakaoen på Jordbær pikenene, og skaffet meg til og med et sånt kort slik at man etter 6 ganger får en gratis kakao <3

Møtte på en uhyggelig statue da jeg lekte turist i byens gater

Så tok jeg bussen til Vikhammer, gikk av på feil sted,  satte meg ned i en minibuss og fikk sjåføren til å kjøre en omvei for å få meg til riktig sted, hvor jeg møtte på naboen som viste meg til riktig husadresse.

Framme ved leiligheten fant jeg fort ut at sokkelen var hele 65 kvadrat og dermed veldig romslig, at huseieren var en hyggelig gammel fyr, og at vi absolutt kommer til å trives her. Yes, kontrakten er tegnet!

Tilbake i Trondheim city hadde jeg flere timer igjen til jeg skulle ta tog videre til Lillehammer, og derfor tok jeg meg en tur innom Prinsen Kino, hvor jeg kjøpte billett til Midnight in Paris. Jeg gikk inn i kinosalen, satte me på en stol, tok av meg sko og åpnet godteriposen. Reklamen virket å vare i evigheten, men da jeg etter et kvarter så en svær PANDA danse foran øynene på meg, innså jeg at jeg hadde endt opp i feil sal! Oops. Fant heldigvis riktig sal ganske fort og gikk ikke glipp av så veldig mye fra Paris-filmen.

Klokka elleve om kvelden tok jeg toget til Lillehammer, og der var jeg framme i 4-tiden- på natten! Jeg fikk hilst på 6 nyyydelige kattunger, tok meg en lur på sofaen, hadde gjenforening med lillesøs, og reiste så videre til Gardermoen og Haugesund.

Haugesund, 24.06 : EN SLITEN men fornøyd, Anne.

mandag 20. juni 2011

Noen i Trondheim som har lyst å treffes i morgen?

Endelig fisk på kroken!
I morgen tar jeg turen nordover til  Trondheim. Tegne kontrakt. Endelig, takket være den enorme insatsen til min snille mamma, har vi mest sannsynlig leiligheten i boks! NAPP.

Det blir en slitsom, og litt utfordrende, tur. Siden x jobber, reiser jeg alene til Sør Trøndelag. Jeg reiser om morgenen og er framme når klokka er så mye som i 14-tiden. Så må jeg komme meg fra Værnes til Trondheim S, hvor jeg må få tida til å gå noen raske timer, pga at huseieren ikke er hjemme før kl. 17. På kvelden, elleve-tiden for å være nøyaktig, skal jeg hive meg på en fem timers lang togtur til å så kjære Lillehammer, hvor jeg altså ikke er før 4 på natten! Vell, da blir det dau-tid både før og etter visningen da... Noen der borte som har lyst å treffes i morgen..?


Når jeg kommer hjem får jeg vel finne veien til sengen min, sove noen timer, og så får jeg sett min lillesøster som kommer hjem idag, etter å ha vært ett år i staten. Det blir kos, tenker jeg. Dessuten er det jo de søte små- 6 kattunger som nylig er født! Det blir godt å se både Maaike og kattene igjen :-) 

Men så må jeg jo komme med til Haugesund igjen også. Torsdag i tre-tiden tror jeg det var. Tog til Oslo Gardemoen, fly til Karmøy, og forhåpentligvis bli hentet med bil der borte, sånn at jeg slipper venting på buss, og en lang fottur hjem. 

Jeg håper, og krysser fingrene for, at leiligheten ser noenlunde OK ut, og at jeg virkelig kan reise tilbake hit med den trygge følelsen av mitt navn på kontrakten. Tenk så deilig å slippe å stresse med å finne bosted..! 

Oversikt over dagsbehov ved trening

Det var flere som gjerne ville se mitt program som jeg fikk av min personlige trener. Det er ikke noe kostplan eller treningsoversikt, men forslag for dagsbehovet når man er i aktivitet. Jeg holder meg ikke nøyaktig til planen, tidspunktene varierer, og noen ganger skriker kroppen etter mer mat enn nevnt- og det tar jeg i slike tilfeller. Ikke nekt kroppen den maten den trenger. For de som lurer er jeg fortsatt i en fase med noen kilo vektøkning, og jeg tar to-tre næringsdrikker om dagen i tillegg. Trening ble tidligere asosiert med vektnedgang i mitt hode, men vektøkning er fint mulig. Det gjelder å passe på å få i seg nok næring, mer enn man forbruker. Dessuten- muskler veier mer enn fett, er ikke det en motivasjon i seg selv? Muskler er det nye tynn, har jeg ikke lest det noe sted..? (Anyhow, min grunn til treningen er at jeg føler meg fysisk mye bedre, selv etter bare noen dager)

  • Mat: Det er viktig å få i seg nok mat (energi, brennstoff!) fordelt over hele dagen, så man orker mer
  • Trening: Ved styrketrening skal man ikke trene samme muskelgruppe før det er gått ca. 48 timer. Man kan trene kondisjon etter styrketrening eller dager i mellom styrketrening. Anbefaler å ikke trene kondisjon hver dag.
Forslag dagsbehov:
  • Anbefaler å spise 4-6 måltider per dag.
  • Bør spise (karbohydrater) 1-2 timer før trening, f.eks. noe grovt og en frukt.
  • Bør spise (proteiner med karbohydrater) etter trening. 
Karbohydrater, 40-60 % 
- Korn, ris, pasta, frukt, grønnsaker osv. 
Proteiner, 20-30 % 
- Fisk, egg, kjøtt osv.
Fett, 10-20 %
- Nøtter, olje osv.

Eksempel "plan for dagen":
  1. 08.00, står opp, drikke
  2. 08.15, frokost, kornblanding/brød
  3. 10.00, mellommåltid, frukt, grønnsaker, sandwich
  4. 11.00, TRENE
  5. 12.30, etter trening, protein-karbo (drikke, mat)
  6. 14.00, Lunsj, tunfisk/kylling salat (rimelig mye!)
  7. 16.00, mellommåltid, frukt, grønnsaker, sandwich
  8. 18.00, middag, kjøtt/fisk/kylling, grønnsaker, potet/ris/pasta
  9. Kveldsmat, frukt-grønnsaker 

Pilates og matlyst

Pilates var fantastisk! Det passer for alle, og kjennes utrolig deilig når man har klart å pushe seg selv litt ekstra. Alle på sitt eget nivå, i sitt eget tempo. Må innrømme jeg kjenner det i både ryggen og magen nå, men det er jo det som er meningen- " Jo mer man skjelver under en øvelse, jo mer trener man de små muskelgrupper". Snakket litt med treneren i etterkant av timen, siden jeg har slitt en god del mer ryggplager, og hun fortalte at Pilates er en veldig fin måte å styrke ryggen på. Man får en mye bedre holdning etter hvert. ANBEFALES!

Med trening kommer sulten, og til lunsj har jeg tunfisksalat med nøtter på dagens program. Det som er så fint med å starte opp med en personlig trener, er at jeg ikke bare fikk eget treningsopplegg, men også tips når det kommer til maten. Sånn har jeg lært hvor mye og ofte jeg må spise når jeg trener, og hva jeg skal spise når. Det er for eksempel viktig å få i seg en del proteiner etter treningen dersom man ønsker å styrke musklene, men karbohydrater og fett er like viktige i et sunt kosthold. Altså jenter, ikke kvitt deg med fett i maten- alt er nødvendig, så lenge du spiser variert og med måte. 
Dagens kloke ord fra Anne, her

Om du vil se programmet mitt (kosthold og trening) legger jeg den gjerne ut på bloggen. Bare å spørre :-)

Maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaat!



Har blitt litt hekta på Tropicana  juice også, he he..

En liten hilsen fra meg og frk. marsvin

I dag, etter jeg har spist opp frokosten, skal jeg dra på treningssenteret i byen. Tenker jeg tar buss dit, siden jeg har lite lyst å gå meg vill i en busk (nei da). Det regner ute, så da får jeg vel kaste bort penger på Kolumbussen igjen..

På programmet står det PILATES!  Har hørt så mye fint om denne type trening at jeg gleder meg til å gjøre opp en egen mening. Jeg savner å ha en myk og tøyelig turn-kropp, og har et lite ønske om å få litt tilbake av bevegeligheten. Om det er mulig.. det får vi nå se.

Q: Planer for i dag?

søndag 19. juni 2011

Retningssans, my ass!

Nei, retningssans har jeg altså ikke. "Du kan gå deg vill i en busk, du". Ja, det er nettopp det jeg kan- og sykkelturen til treningssenteret i byen (de har tre her) beviste det i største grad. Rett fram, følge veien, treningssenter på høyre side. Enkelt og greit. Likevel klarte jeg ikke å forstå hvorfor Thore viste meg vei både til høyre og til venstre. Høyre og venstre i samme retning som der vi kom fra, vel å merke, men det skjønte jeg ikke noe av. Retningssansen sviktet igjen. Hva skjer med det`a?

Wikipedia vet tydeligvis heller ikke hva som gjør at jeg alltid roter meg bort, men den kan fortelle dette her da-

"Kvinner har dårligere retningssans enn menn"


Flotters.

fredag 17. juni 2011

Oppskrift på spinatpaien, for de som ønsket det ;-)

Denne oppskriften er til 1 hel pai.

Ingredienser:

3-4 plater butterdeig
1 pk frossen spinat, tinet og silet
1 rød paprika
2 løk
3 dl melk
pakke revet ost (med dette og melken må du prøve deg litt fram..)
2-3 egg
2 ts muskat
1 ts pepper

- Kjevle ut deigen og legg den i paiformen. Prikk med gaffelen slik at den kan bli ordentlig gjennomstekt.
- Fres løk, hakket, i en stekepanne, og ta i spinat og paprika etter noen minutter. Sett til siden.
- Bland melk, egg, krydder og ost.
- Ta spinatblandingen i paiformen, og hell over resten av ingrediensene.

Paien skal stå i midten av ovnen
på 250 grader
i ca. 30 minutter

Nammm, og husk salaten til!! :-)

Ville endorfiner

Jeg ankom treningssenteret på Norheim for første gang i dag, det var i tolv-tiden. På programmet: Møte med personlig trener. Gjennomvåt av regnet, med plastpose som såklart inneholdt både treningstøy og næringsdrikk + frukt og vannflaske. Jeg gru-gledet meg. Jeg våget meg dit på grunn av en sterk motiverende følelse da jeg klikket meg inn på nettsiden deres. Jeg skal trene opp kroppen min, ikke bryte den ned noe mer. Jeg vil våkne uthvilt etter en god nattesøvn, føle meg energisk både i kroppen og toppen, fokusere på det positive ved min kropp- og kanskje jeg til og med kan lære å akseptere den…!?
Jeg ble møtt av en veldig hyggelig dame som jeg bestemte meg for å like med en gang. Vi hilste og snakket litt om hvorfor jeg ville trene her….og om spiseforstyrrelsen. Hun hadde peiling, det var tydelig. Jeg åpnet meg etter hun spurte om det var greit at hun spurte litt om min situasjon, og jeg fortalte ærlig hvordan formen var, om hvordan det gikk med maten og hva jeg spiser på en dag. Og om hva jeg har utsatt kroppen min for over lang tid. Det kribla i kroppen, men hun virket optimistisk- Jeg ble fortalt at dette skal du klare!
Jeg begynte oppvarmingen på ti minutter, på en type Crosstrainer, og kjente at jeg godt kunne bedre kondisjonen min. Alt til sin tid, sier jeg bare. Jeg gjennomførte uten å hyperventilere- angsten holdt seg borte! Jeg følte meg rett og slett i trygge hender.
Mens jeg holdt på, laget min PT et treningsprogram for meg, alt etter hvordan formen min er for tiden. Da jeg var ferdig gikk vi gjennom programmet mitt. Mitt eget program, ett som skal gjøre meg bedre, og mindre sliten. Et program som er bra for kroppen min. Jeg er så glad.
Treningsgleden var stor. Det er så ufattelig godt å bruke kroppen på en positiv måte som man får ut av å ha et tilrettelagt program. Jeg er veldig positiv til dette her, samtidig som jeg vet at jeg skal være forsiktig, begynne rolig, og spise godt- ja, ekstra mat. Jeg vet jeg klarer dette, for denne endorfinrusen var så deilig at jeg gjerne vil holde det gåen.
Jeg skal holde det gåen. Jeg har allerede spist ekstra med frukt og nøtter idag, drukket rikelig med vann, og lest nøye gjennom treningsprogrammet mitt- der står det kosthold- og treningstips som gjelder meg. Mirjam, min PT, har skrevet det ned for meg. Glede. Tror virkelig at dette er akkurat det som skal til for å hjelpe meg over denne siste vanskelige delen av spiseforstyrrelsen, gjennom sommerferien ikke minst. Gi slipp i å ville ned i vekt, ikke konstant være redd for økningen jeg må gjennom. Heller fokusere på hva som gir en deilig følelse i kroppen og kjennes riktig.
Dette kjennes utrolig
RIKTIG.

Nydusjet, mett og glad.
Der har du meg nå.

Spinatpai og druesalat

For noen dager siden lagde jeg pai til middag.
Den ser litt svart ut, men det ble den altså ikke. Den ble veldig vellykket, faktisk.

I tillegg hadde jeg laget salat av tre forskjellige typer, med røde druer, fetaost i urter og valnøtter. Kjempe god middag, og vegetarianer-vennlig også :-)

torsdag 16. juni 2011

Gjest 1: "Jeg, anorexi? Jeg er jo ikke tynn nok"

"Du har anorexi", sa behandleren min til meg. Jeg, anorexi? Jeg er jo ikke tynn nok.

Det jeg gjennomgår i dette øyeblikk jeg skriver dette er tre tvangsvedtak. Et på oppholdet mitt her på denne lukkede psykiatriske avdelingen, et på medisiner og et på ernæring. Det jeg skal ta for meg idag er ernæringen, siden det var det du var på utkikk etter. Det er snakk om sonding. Enten via samarbeid eller ned fysisk føring og holding, evt belteseng (det har jeg ikke opplevd heldigvis). Kaloriinntaket mitt er nå på 3000 kcal, som resulterer i vektoppgang. Det er gjevnlige økninger for å holde oppgangen oppe.

Følelsene er uendelig vonde, det er helt ubeskrivelig. Jeg er livredd for å komme for nærme ** kilo, eller ** kilo som er min maksvekt til nå i livet. Redselen for å komme dit igjen er så stor.

Til nå har jeg lagt på meg tjueto 200grams sjokoladeplater, jeg har en ting for å sammenlikne vekt med sjokoladeplater for at vektoppgang og nedgang skal bli mer tydelig. Det er så ekkelt, gtoteskt o håpløst å ha gått opp så mye på tre og en halv uke.

Jeg se tydeligere og tydeligere at kroppen min vokser, den har blitt stor, normal. Normalt er for stort, normalt på meg er overvektig på andre.

Hovedfølelsen jeg kjenner på er redsel, det er som om hjertet mitt eksploderer, at brystet mitt vrenger seg! Jeg kjenner det langt ned i beina denne ubeskrivelige smerten. Det eneste jeg makter er å ligge i fosterstilling, skrike stumme skrik og forbanne tvang. Jeg tror jeg kommer til å dø av dette på en eller annen måte.

Hilsen meg

Today..

skal min slitne kropp få hvile seg på solariumsbenken,
har jeg lyst til å kjøpe en stor genser (kommer ikke til å skje siden jeg sparer til flytting),
skal jeg ta en lang dusj, 
rette håret,
fikse neglene,

Ja, være litt jente egentlig.


Også skal jeg åpne frøken historiebok, og jeg kan stolt si at jeg kan begynne på neste kapittel- Ja, i går jobbet jeg meg gjennom hele Antikken. Hurra for Østromerriket, gah.

Konsentrasjon er en fin ting når den først er tilstede.

onsdag 15. juni 2011

Støttespillere

Hva skjer med at jeg tror jeg kan ta alle verdens problemer i mine hender, hva skjer med at jeg tar på meg mer ansvar en jeg takler?

Først når jeg ender opp i tårer, etter å ha snakket i telefon med min mamma angående denne slitsomme jakten etter en leilighet, innser jeg at jeg må gi slipp på ting. Noe, i hvertfall. Det er ikke sunt å ligge våken om natten på grunn av tankekaos som handler om all ting jeg skulle eller burde gjort på dagen, eller i går. For å ikke snakke om hva jeg må gjøre i morgen.

Jeg har et ordtak som sier-  "Ikke bruk dine krefter til morgendagens beskymringer, du har bare fått krefter til dagen i dag". Kanskje jeg skal leve opp til disse ordene. Godt mulig det ligger noe fornuft i dette.

Jeg er sliten.
Kroppen hungrer etter søvn..


Noe på hjertet?

Har du en historie å fortelle om spiseforstyrrelser, angst eller psykisk helse generelt? Er du den som sliter selv, eller er du en pårørende? Anonym eller ikke, jeg publiserer dine ord gjerne på min blogg!

Kontakt meg på mail eller hvor som helst
Anne :-)


tirsdag 14. juni 2011

Uforståelse

"Herregud Anne, ikke vær så streng da!"

Nå må du gi deg, liksom. Hadde jo vært et vidunder om det hadde vært enkelt å gi slipp på disse strenge matvanene. Ikke hadde jeg trengt å stå opp til riktig tid hver dag for å rekke frokost, ikke hadde jeg måtte tilpasse meg hele resten av dagen når jeg spiser et større måltid til fika- for å bare nevne noe!

Årgh, jeg kan erge meg så voldsomt over hvor lite pårørende forstår seg på dette her. Jeg føler jeg må unnskylde meg hele tiden, uten at det kjennes riktig. Kan jeg som person gjøre noe for at jeg kan overreagere og høres "streng" og bestemt ut når maten ikke har gått etter planen? Det er frustrerende og veldig, veldig vanskelig for meg. Fortsatt? Ja, det er enda uforståelig vanskelig å gjennomføre en dag uten å irritere meg over alt når endringer dukker opp.

Jeg er lei av å beklage meg hele tiden for noe jeg til tider ikke har i mine egne hender.
Nutripress er stress.

Men igjen..
BEKLAGER

leilighet meg her, og leilighet meg der

Som de fleste vet leter jeg (sammen med x) etter en leilighet i Trondheim. Skal gå på skole der til høst. Tingen er at det viser seg å være vanskelig å finne et sted å bo der borte. Sukk. Vi har lett gjennom både finn.no og hybel.no siden påske, hver bidige dag, uten noe resultat. Det suger at hver gang vi tror vi har napp, så er det noen andre som har kommet på visning før vi i det heletatt rakk å avtale en dag, og i det andre sekundet er leiligheten borte vekk. Leting, jakt- det begynner å bli energikrevende til de grader nå..

Noe som bor/ kjenner noen som bor i Trondheim?
Råd, tips, hjelp-- velkommen velkommen!
Gah.

mandag 13. juni 2011

Kveldskriverier

Da blir det kveldsblogging igjen. Søvnen er langt unna, og når man har kjæreste som legger seg halv ni fordi han står opp for å jogge klokka fire om morgen, så er det ikke mye annet en kan gjøre enn å stille åpne sin PC. Dessuten er forfatterånden størst på kveldstid, gjerne når jeg faktisk burde ha ligget i senga og klokka har passert midtnatt. Det er det heldigvis ikke snakk om nå, enda.

Jeg prøver å legge meg tidlig, jeg. Jeg er fysisk utslitt, og derfor hadde det ikke vært dumt med noen ekstra timer. Men, lar det seg ikke gjøre- så lar det seg virkelig ikke gjøre! Tankene bare traver i full fart gjennom hodet mitt. De dreier seg om alt fra leilighetsjakt til nutridrikke, og til planlegging av neste dag (noe jeg som regel har gått gjennom en titalls ganger før leggetid også).
Bare èn ting å gjøre da altså- Skrive, skrive skrive! Finnes det en bedre terapi enn det?

Det hender jeg har perioder hvor jeg funderer over alt jeg har vært gjennom. Om merkelige spisevaner og tvangshandlinger på dette øyeblikket. Egentlig har det svevet i hodet mitt den siste uken, så hvorfor ikke oppsummere det nå for all tid? Rydde opp litt.

Jo, her går vi da. Jeg skriver både ned det ene og det andre, om det så er noe jeg pleide å gjøre, eller fortsatt gjør- samme det. Når jeg tenker over det er det mye rare vaner som henger igjen. Det er helt latterlig, men av en eller annen grunn er tvangshandlinger en stor del av spiseforstyrrelsen som i ditt eget hode virker som alt annet enn RART.

Jeg..pleide å krydre all mat, og blandt annet kanel, hvitløkspulver og pepper ble godt brukt. Spiste skrelte epler, alltid delt i 48 biter, og de skulle spises med en liten gaffel. Knasket opp til en kilo råe gulrøtter om dagen (noe som resulterte i en gulfarga hud). Delte mine brødskriver opp i 16 biter, de måtte spises med samme småe gaffelen som eplene. Drakk, og drikker enda, det meste gjennom sugerør. Ja, til og med varme drikker. Måtte, og må fortsatt, spise med samme bestikk til middagen når jeg er hjemme. Har samme rutiner på badet hver morgen og kveld (alt i “riktig” rekkefølge). Tok alltid et vist antall sit-ups før og etter hvert måltid (drikke teller også!). Lager alltid lister over hva jeg må og skal gjøre hver dag
- er et ordensmenneske. Mister jeg oversikten får jeg angst. Jeg kan være i biblioteket i flere timer, kun for å bla i bøker om psykisk helse og mat. Må til frokost alltid spise grøten før brødskiva. Spiser noen morninger cultura med musli isf grøt- denne skal spises étter skiva. Også satt jeg nærmest klistret fast til pledd og varmeflaske i noen år.

Sånn kan jeg fortsette i timesvis, men det ville blitt nokså… uinteressant. Jeg kan så klart fortsette med noen andre vaner, som er mindre syke, men likevel vèldig meg.
Sånn går jeg aldri forbi noen dyr uten å (spørre om jeg kan få) klappe de. Dyr har jeg hatt så lenge jeg har levd, og jeg blir utrolig glad i dem.  Kryp/insekter derimot holder jeg meg lengst mulig unna, og lite skal til før jeg skriker det ut. Jeg står på hendene minst to ganger om dagen, for turn har vært det mest betydningsfulle i livet mitt, helt til jeg skadet ryggen under trening. Bruker alt for mye neglelakk, og velger farge etter humøret og klær. Også skriver, skriver og skriver jeg. Rett og slett fordi jeg elsker det!

Jasså dere.          Anne i et nøtteskall :-)

Dagens nyhet er forresten at pappa har bursdag;
GRATULERER MED DAGEN PAPPA!
Og våres kjære katt Millie har fått seks søte små natt til idag
(ikke at jeg får sett den IRL, for Haugesund er et stykke unna Lillehammer..)
Nydelig mor du er, Mils!

               * Gitt jeg hadde hatt dyr hos meg nå*
                      Åe.

Pizza

Å, så flink jeg er til å lage mat.
 hihi


Pizza er ikke så verst når man lager den selv!

lørdag 11. juni 2011

New look

_DSC0470
Endelig et bilde av det nye håret mitt. Litt vagt og utydelig, fargen er litt sterkere, men du får i hvertfall se hvordan det er klippet. Jeg ble fornøyd!
Ny look på håret, ny look på bloggen.
Forandring fryder.

Ellers skal T begynne å jobbe på tirsdag, og siden det ikke er unormalt med regndager i Haugesund, har jeg nok av tid til å skrive litt mindre innholdsløse blogginnlegg. Internett har jeg ikke hatt på min Acer siden jeg kom hit, men nå har den endelig dukket opp på min bærbare også :-)
Og tatataaa..

Siden jeg har tilgang til mine bilder igjen slenger jeg med et bilde av mine små kjære 2-desilitere i sjokolade og mocca. Bra de har to kjøleskap her i huset..

Nattevåken

Klokka var over elleve.
Jeg hadde så mange tanker at søvnen nektet å komme til meg, selv om jeg var utslitt i kroppen og hadde ligget i senga siden 22. PC-en var avslått, og det eneste å skrive på var min notatbok. Kriseløsning. Tankene dreide seg om mat, vekt og Nutridrikkene. Om dans, teater og skrivning. Er jeg feit? Må jeg enda mer opp i vekt? Kommer jeg inn på vg3, finner jeg et sted å bo? Jeg vil danse, og lære mer om å stå på scenen. Skrive en bok står også på lista, og det å finne ting som er verdt å skrive om- ikke minst. Først og fremst vil jeg sove nå. Men jeg har jo så mye å gjøre.
Jeg burde for eksempel jobbet meg gjennom antikken i dag..

onsdag 8. juni 2011

Nutriblakk- og lei av det!

Overskriften sier det selv; Nutridrinkene jeg kjøper gjør meg blakk. Det er en nødvendig plage jeg ønsker å bli kvitt så fort det lar seg gjøre. Selv om jeg ikke blir tvunget til å drikke meg opp i vekt på næringsdrikker, så kjøper jeg dem ikke av min frie vilje. Tvert imot. Hele hodet protesterer når jeg nærmer meg apoteket etter kjøleskapet et tomt igjen og trenger påfyll. En ting er jo at vekten vil øke etter hvert, for å ikke snakke om kvalmen jeg ikke klarer å unngå når nutri-tiden nærmer seg, men når lommeboka lider under det, gjør det det akkurat en smule vanskeligere. Det er ikke direkte veldig artig å bruke mellom 800 og 1000 kroner på noe som resulterer i vektoppgang- Ekstra kilo på kroppen. Kroppen jeg synes har mer enn nok å "bære på".

Jeg tenker mange ganger å skrive noe her på bloggen, og likevel holder det seg forholdsvis stille. Tingen er at jeg vil unngå å ende opp med en blogg som bare inneholder samme gamle klagemeldinger om vekrelaterte ting. Det er ikke noe man blir glad av, rettere sagt nokså deprimerende. Men av og til trenger jeg å få det ut på noen annet enn kladdeark som ligger på pulten.


fredag 3. juni 2011

Haugesund

Alt vel, ankommet i Haugesund.

Det er fint å være her, synes jeg. Selv om jeg kommer til å være en del alene, så koser jeg meg, og jeg tenker jeg klarer meg bra her i en hel sommer. Det har vært regndager for det meste, med Hannibal på Tven og timevis under ullteppet, men i dag skinner sola, og det er på med singlet og sandaler.
Jeg tok meg en gåtur til kjøpesenteret Oasen, drakk en akkurat passe søt og sterk kaffe mocca, gikk noen runder og snakket i mobilen med min mor. Nå venter jeg mr. kjæreste hjem om en kort stund, og jeg har klart å jobbe meg gjennom noen avsnitt om Aten og perserkrigene i historieboka. Flott dag, selv om den begynte litt treig. Det gjelder å sette pris på alle solstråler når de først er tilstede, for hvem vet om det kommer til å vare like kort som året før?

Kjenner at kroppen min blir fort sliten, og næringsdrikker er ikke så enkle å få i seg som det høres ut som. Det er ikke bare bare å stikke sugerøret gjennom hullet og hive den tjukke konsistensen av en sjokoladedrikk inn på seg. Det går i små sluker får å unngå å bli kvalm. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om denne kvalmen er noe psykisk eller en real kroppslig opplevelse, men uansett, så leng jeg får den i meg får det duge. Krevende er det uansett hvordan jeg snur og vender på det. Fastlegen må jeg ringe tilbake på mandag, så da krysser jeg fingrene for å få en veietime asap. Vektløs for tiden- om det gjør noe godt..?

Maten er et kapittel for seg selv. Jeg spiser etter Capiotider, porsjoner og vaner når det lar seg gjøre, og når det har seg slik at det blir en uventet forandring på de nøyaktige planene mine skaper det en viss panikk. Ingen store anfall eller lignende, men det viser seg i irritasjon. Jeg håper å mestre den delen, og helst i nærmeste framtid. Det er ikke lett å forstå for omverden når det de ser er en frisk jente som spiser mat som alle andre. Av og til hater jeg å være i denne fasen hvor den gjenstående, syke delen er usynlig. Hvordan skal jeg klandre andre for å ikke ta hensyn, for å ikke forstå at noe er galt når det ikke går den enkle veien for meg? Jeg biter sammen tennene, prøver bare å være minst mulig gretten og ser hvordan dette går videre. De sier jo at det ekstreme behovet for kontroll forsvinner når jeg har fått min såkalte "idealvekt"?

Ellers har håret mitt gjennomgått en ekstrem forvandling fra en naturlig brunfarge til en.. ikke fult så naturlig lilla- rødaktig farge. Pannelugg og alt inkludert, men jeg synes det ble fint. Annerledes, men absolutt som jeg håpet det skulle bli. Og har ikke jeg så flaks at jeg har en type med frisørmamma også. Å, små gleder!

Jeg er blitt en sann solslave, så jeg får komme meg ut i finværet igjen.

Anne