onsdag 31. august 2011

08:37

Hei på dere,
Jeg er i min andre skoleuke nå, men har bare hatt 3-4 dager tilstedeværelse. Var hos fastlegen i går og der ble min mistanke om en bihulebetennelse bekreftet. Auch. Bra jeg dro til legen, for nå har jeg fått antibiotika- Satser på at hodepinen forsvinner i løpet av et par dager. Tenker meg en tur på skolen igjen i morgen, siden jeg klarer å bevege hodet mitt litt igjen, uten følelsen av at verden snurrer rundt meg. Feberen er litt mindre i dag i tillegg, så det virker jo som det går riktig vei. Brabrabra, fordi..

Fredag kveld er det min første ballett time!
Æ glær mæ.
Yes. Jeg skal danse ballett. Eller, jeg skal hvert fall gi det et forsøk, haha. Tror det skal bli bra, men fniser litt av synet “Anne i ballettdrakt, tights og ballettsko”.

Nå får jeg legge meg flat igjen og blir fort frisk.
Ha det bra så lenge!

tirsdag 23. august 2011

Skolestart

Mulig jeg slenger ut korte innlegg en gang i blandt når jeg stikker hodet mitt innom biblioteket. Internett har vi ikke foreløpig (foretrekker å betale strømregning enn å skaffe meg internett..) så bloggingen ser litt trist ut for tiden. Skrivingen har jeg derimot ikke sluttet med, for både Word og ark av papir funker like fint som bloggen- hvertfall til “selvhjelp”.

Dagens oppdatering:
Skolestarten i går gikk helt fint. Det jeg til vanlig alltid har gruet meg til –presentasjon av deg selv for resten av klasse og læreren- gikk uten problemer, og jeg har ikke vært redd for å snakke i disse første to skoledagene heller. Det er noe helt nytt for min del, og hver gang jeg tråkker over noe som tidligere var en tykk merket grense, er det som om angsten inn i meg gir mer og mer slipp. En følelse av frihet tar plassen, og det gjør meg glad.

Anne <3

lørdag 20. august 2011

Blogging fra Trondheim

Lite lyd fra min side skyldes at jeg har flyttet til Trondheim, og jeg har ikke tilgang til internett her, enn så lenge.

Med meg går det fantastisk flott. Jeg føler at sykdommen er nærmest forsvunnet, og den påvirker ikke hverdagen min lenger. Jeg kjenner at jeg lever, og jeg er Gud så takknemlig for at jeg har kjempet meg gjennom kampen, med hjelpen til Capio og mange andre. Livet er verdt å kjempe for, det merker man i etterkant.

Nå sitter jeg her, på biblioteket i Trondheim. Jeg har et eget hjem, sammen med x, eskene er pakket ut, Ikea-møbler hamret sammen og blitt pent plassert i det store rommet, og jeg har mitt liv i egne hender for første gang. Det er deilig å ha ansvaret selv uten å trenge så alt for mange støttespillere rundt omkring. Jeg har fortsatt behov for poliklinisk hjelp, noe jeg skal få ved Nidaros DPS, men 1 samtale i uken tror jeg kommer til å holde fint.

På mandag, altså om to korte dager, begynner første skoledag. Jeg er kjempe spent, og med tanke på hvor lenge det er siden jeg gikk på videregående (fulle 100 prosent) er det ikke noe uvanlig.

Bedre formulerte og mer interessante innlegg vil komme om noe tid. Det er ikke så enkelt å skrive personlige ting på et sted hvor alle sitter tett i tett med en pc det ikke går an å vri eller snu på. Ville bare gi lyd fra meg  ;-)

Blogges!

torsdag 11. august 2011

Flyttefeber og annen vissvass

Til å begynne med vil jeg skrike ut at jeg har kommet over en stor frykt.
Bikiniskrekken
Jeg kan ærlig talt ikke huske siste gang jeg våget meg inn i vannet, påkledd i bikini. Det vil si, ikke uten å gjemme mine store lår, godt pakket vekk i en shorts som rekker ned til knærne. Faktisk så har jeg ikke badet på to år, i det hele tatt. Det har lenge, lenge vært en for stor påkjenning for spiseforstyrrelsen, både før, under og etter. Skummelt nok å bade med en x antall kilo undervekt, men tenk deg hvor fryktelig umulig det føltes som normalvektig.
Men i går hoppet jeg i det
x sine søstre spurte om jeg ble med de til svømmehallen dagen før, og jeg så det som en god mulighet til å tøye mine egne grenser atter litt til- og dermed gikk jeg til Cubus for å kjøpe meg en svart bikini. Ikke med en shorts i str. XXL, men en feminin og vanlig bikini i riktig størrelse.
Gjett hva?
Det var faktisk ikke så grusomt som hodet skulle ha det til heller. Da jeg først sto i bikini ved vannkanten var jeg en smule skeptisk, men den følelsen forsvant fort da to små jentehender tok tak i meg og dro meg med til rusjebanen.
Jeg tror jeg har kommet over et stort hinder, og jeg er stolt.

Ellers så står soverommet fullpakket med esker, søppelsekker og annet rot. Flyttedagen nærmer seg virkelig nå, og jeg skulle ønske vi kunne dra nå med det samme. Jeg er spent, meget spent. For drøye to timer siden fikk jeg endelig svar fra skolen i Trondheim, og jeg har kommet inn på tredje året med allmenfaglig påbygging. Jippi!
x sin morfar og mormor skal kjøre oss til Lillehammer, tidlig på søndag. Jeg har avbestilt bussbilletten, og det er en stor lettelse. Reising er fortsatt en påkjenning for både angsten og all styr med matpakke, etc. Dessuten har bagasjen blitt todobblet, og det er lite morsomt å bære på en gigantisk koffert, samt hamster i bur, symaskin og to ryggsekker. Ha ha ha.
Bilkjøring synes jeg bare er deilig. Pute, dyne og en bok.. ja da.
Nå er det middagslaging som står på planen.
Au revoir.

søndag 7. august 2011

torsdag 4. august 2011

Jommen da

Så lite å skrive om, så lite inspirasjon og motivasjon til å sette i gang med et langt og innholdsrik innlegg. Hvor er det blitt av ordene?
Dagene går forbi i et raskt tempo, ukene nærmest flyr. Jeg tilbringer store deler av tiden med x sine lillesøstre. Handler mat, og oppholder meg noen timer på treningssenteret og Oasen kjøpesenter. Søstrene til x er noen nydelige små jenter, og jeg trives godt i deres selskap, selv om jeg savner litt å være med noen på min egen alder også. x Jobber fortsatt, så det er opp til meg alene å fylle dagene med aktiviteter eller lating i senga/på sofaen. I dag dro jentene på tur med moren deres og de blir borte i en uke, så jeg satser på noen stille dager framover. Hva blir det å finne på alene, her hvor jeg ikke våger meg på noen sykkeltur til byen (ja, jeg roter meg fortsatt bort i Haugesunds forvirrende gater), og lommeboka har ikke sin arme råd til bussbilletter? Kanskje jeg skal spørre mormor og morfar om vi kan kjøre en tur til Karmøy, siden de spurte meg om jeg hadde lyst til det en dag… Kanskje det.
Jeg har prøvd å leve som en vegetarianer i noen uker nå, og jeg synes egentlig det går strålende fint. Samt god samvittighet i forhold til dyra, så føler jeg meg mye lettere. Det finnes utrolig mye gode vegetariske middagsretter m.m. og jeg har ikke savnet å spise kjøtt eller fisk i ett sekund. Jeg føler dessuten at man blir mye mer kreativ i matveien som vegetarianer. Bønner, linser, nøtter, korn av flere slag enn jeg trodde eksisterte…
Spiseforstyrrelsen har jeg kjent svær lite til i det siste, og vekten har utrolig nok holdt seg HELT stabil i flere uker nå, og det er en NY og FANTASTISK DEILIG opplevelse. Det er også tilfredsstillende at den selv i overgangen til vegetarianer ikke har rørt på seg, så jeg ser i hvert fall ingen vits i å spise kjøtt igjen. Jernlageret mitt har jeg nok fyllt opp igjen snart, og det går fint uten noen form for tillskudd. (Tok blodprøver da jeg i startfasen følte meg så trøtt, pga mistanke på jernmangel, og det viste seg at jeg hadde litt) I starten var det litt vanskelig å finne ut av matvarer som dekker alle vitaminer og mineraler, men jeg tror virkelig jeg har fått greia på det nå, og jeg kjenner meg ikke så sliten lenger.
Forresten:
Mamma, pappa..
Hvis dere tilfeldigvis skulle komme til å lese bloggen min mens dere er på ferie, så hadde jeg tenkt å fortelle dere at jeg har bestemt meg for å ikke spise kjøtt lengre altså. Men det ble for dumt å sende det i en melding, synes jeg. Håper dere har det fint der!

Over til noe helt annet- Det under to uker igjen til vi flytter til Trondheim. Det begynner virkelig å nærme seg nå, og vi gleder oss kjempe mye til å bo for oss selv. Internatliv og hjemme hos foreldre blir litt kjedelig etter hvert, he he. Vi får vel begynne å pakke denne helgen, med tanke på at ukene har fått seg noen vinger til å fly sånn alt for fort. Plutselig er jo dagen der! (GLEDE!)
Jeg er litt spent på hvordan jeg skal dra med meg den stakkars Pesto (hamsteren, ikke maten) på bussen eller i bilen. Håper at vi blir kjørt til Lillehammer, for jeg vet egentlig ikke om det er lov med husdyr på bussen en gang, og i tillegg har jeg en svær koffert plus ny symaskin (!) som jeg fikk av mormor og morfar. Jeg er blitt bortskjemt her i Haugesund, men det skal jeg ikke klage om nå.
Kanskje på tide å finne ut hva jeg skal fylle denne dagen med…

mandag 1. august 2011

Svar på spørsmål, del 2

- Har du noe musikkforslag til meg?Sorry, Marthe. Jeg er den personen som selv spør alle om det samme.
- Hvilke blader leser du?Jeg leser egentlig ingen spesielle blader. For min del står det alt for mye “ned i vekt på 1,2,3” i de fleste kvinneblader. Plot er et blad som jeg synes er en av de bedre når det gjelder reportasjer, men jeg leser det mest på venterommet hos legen eller når jeg må ta tog/buss i mange timer.
- Hva liker du å gjøre?Jeg liker å gå tur i naturen, men ikke alene, da får jeg dessverre angst. Bøker står i min topp tre, og gode filmer likeså. Ellers er jeg er egentlig nokså kreativ, men det har blitt litt lite tegning/maling/strikking m.m. i det siste. Kanskje på tide å bruke litt mer av fritiden på hobbier som dette..?
- Hvor langt føler du selv du er kommet i prosessen for å bli frisk?Godt spørsmål, Nadia ,men vanskelig å svare på. Jeg har tidligere nevnt at veien ut av spiseforstyrrelsen oppleves som en helvetes lang berg- og dalbane. Jeg er kommet langt, det er noe jeg kan si med hånden på hjertet, men jeg har enda en vei å gå. Jeg kalte meg frisk her om dagen, helt ute av det blå, men det var på en god dag. På litt mindre dager opplever man er en ikke er helt i mål likevel, og derfor kan jeg bare si dette: Jeg er kommet veldig langt, men det gjenstår denne siste fjelltoppen kalt “aksept” som jeg ikke har bestiget riktig enda.
- Hva er det beste du vet av mat?Haha, jeg er faktisk en matmoms til tusen! Det er nesten ingen ting jeg ikke liker, og jeg er veldig glad i å prøve/lage nye ting. Herr kjæreste sier at han i hele sitt liv aldri har smakt så mye mat som etter han ble kjent med meg. Jeg har ingen favoritt retter.
- Er det matvarer som fortsatt går innenfor anoreksiens “forbudt kategori”?Ikke egentlig, jeg spiser all slags mat igjen, men det er så klart visse ting som får hodet til å tenke visse destruktive tanker: Viktigst er at jeg ikke lar de ha noe innvirkning.
- Hvordan har du det per dags dato?Braabraaaaa. Bedre enn noen gang før :-)
- Hva skal du gjøre til høsten?Jeg skal flytte sammen med x. om to uker. Vi skal bo i Trondheim, hvor jeg skal gå siste året på videregående (om jeg har fått studieplass- de er så treige!). Skolejente altså.