søndag 28. april 2013

Danseshow Dag 1



Det gikk bra. Hele forestillingen var helt fantastisk, og jeg er mektig imponert over kulissene og kostymene. Herreminhat, for en jobb folk har gjort! Våres del gikk også veldig fint. Jeg kjente ingen nerver under hele premiæren, men når jeg var et sted midt i dansen var jeg plutselig litt desorientert. Man blir helt blind av det sterke lyset, og det er vanskelig å se hvor man står og går. Klarte heldigvis å komme fort inn i det igjen, og selv om det ikke gikk perfekt, så gikk det bra nok. Dansen var synkronisert og folk sto på riktig plassering (meg inkludert). Det hele var en artig opplevelse, og det var utrolig gøy å danse!

 Nå er jeg klar for dag 2!

Eller.. nesten iallfall. Jeg må ha glemt hårbørsten i garderober i Olavshallen i går. Håper at den ligger der enda, slik at jeg kan se noenlunde OK ut på håret i dag, jeg også. 


Det finnes ikke noe mer befriende og bedre enn det å danse!

fredag 26. april 2013

Forestillingshelg

Da er vi snart i gang!


I dag må vi møte opp i Olavshallen klokka 19 for å ha prøver på scenen. Det er satt opp 1,5 time til dette. Tipper vi er på scenen i fire minutter, maks. Haha. Jeg kvier meg litt for generalprøven i morgen. Lurer på om vi skal ha kostymen på den gangen. Vi har bare prøvd å danse med kjolen én gang før, og det hadde sine utfordringer (les: hver gang vi skulle ned på knære fryktet jeg at jeg kom til å dra ned kjolen, til under.. puppehøyde). Men det går nok bra. Håper jeg. Jo.

Altså:    Kom og se!

I går gant jeg ut at ei som jobber i miljøet her på dps skal komme til lørdagens forestilling. Snakk om prestasjonsangst? Nei da. Jo da. Mamma og min yngste lillesøster kommer også. Jeg tror det blir en hektisk, men fin dag. Litt nerver er vel uansett på sin plass. I går skulle vi gå gjennom dansen, og tror du ikke at jeg klarte å miste fotfeste? Falt rett på rompa. Fun fun fun. I mitt selvforsvar må jeg nevne at vi danset på et ekstremt glatt gulv. Flaks at det bare jeg som gikk i bakken, og ikke hele gjengen. Hadde tatt seg ut. Bare en som kan være klassens klovn. Jeg er heldig.

Selv om jeg gleder meg til en helg med dans, så kjenner jeg at det skal bli godt å ha det overstått. Det skjer så mye utenom ballett for tida, at jeg trenger å ta noen dype åndedrag før det blir snakk om eksamenstid, utskrivelse osv. Litt synd bare, at det kun er to treninger igjen etter forestillingene.

Men for å se det fra den lyse siden: Knærne mine vil ha godt av en pause.

torsdag 25. april 2013

Orden, kontroll, rutiner..

..hvor har det blitt av?

Altså, jeg har egentlig alt under kontroll. Jeg har sikkert ikke mistet oversikten heller. Men rutinene, de forsvinner liksom helt fra og med i morgen. Det føles kaotisk, og jeg takler kaos ekstremt dårlig. Idag er det vanlig trening på Step by step, i morgen er det prøver i Olavshallen, på lørdag har vi generalprøve og forestilling, og atter en forestilling på søndag. Aktivitetene i helga krasjer fullstendig med kostplanen. Jeg har kjøpt inn lørdagens og søndagens middag sammen med kontakten min her på dps, og jeg må altså spise middagen mens jeg er i Olavshallen. I tillegg blir det flere brødmåltider, og jeg må regne med at jeg må finne andre tider å spise på enn det jeg er vant med. Jeg skal klare det greit, men det gir mye stress nå i forkant. Fire dager med dans kan dessuten bli nokså slitsomt, men det som sliter meg mest ut er all grubling i forkant. Unødvendig bruk av energi. Huff. Det blir nok bra å danse, og jeg gleder meg egentlig veldig mye til forestillingen. Likevel skal det bli godt å være ferdig- jeg trenger å senke skuldrene litt før det blir eksamenstid på skolen.

PUST.

tirsdag 23. april 2013

Tøffe tak

Vekten nærmer seg målet. Det er en vanskelig ting å akseptere, selv om jeg har gått denne veien mange ganger før. Det forblir vanskelig. Tøft. Å komme i gang med ordentlig spising synes jeg er mye enklere enn å faktisk vedlikeholde det i lengden. Motivasjonen er der, men det samme er den anorektiske motviljen. Så jeg kjemper fremdeles. Det er og forblir en slitsom kamp og et evig strev. Nettopp derfor er jeg så lei. Møkkalei av å ha en spiseforstyrrelse; på tross av at det går så veldig mye bedre enn for noen år siden.

Aksept er et vanskelig begrep.

fredag 19. april 2013

Egotrip

Jeg har vært aktiv i dag. Igjen. Gått rundt på liksom-energi. For egentlig er jeg veldig sliten. Eller bare trøtt. Jeg ville ligge i senga hele dagen. Gjemme meg under dyna, og synes synd på meg selv. Alenetid med feit-følelsen. Men jeg klarte å komme meg ut, på tross av dørstokkmila. Den har forøvrig blitt veldig lang i det siste. Først dro jeg til frisøren. Det var på tide. Veldig på tide. Nå er det blitt to centimeter kortere. Å spare hår er et evighetsprosjekt. Jeg glemte lommeboka, noe jeg fant ut etter å ha blitt klippet av den aldri så kjekke frisøren. Det var litt flaut. Så sprang jeg tilbake til dps. Og tilbake til Lade torget, i regnværet. Med nyklippet hår, og en fin sveis som nå var gjennomvåt og ødelagt, sa jeg at jeg hadde funnet lommeboka. Den lå i feil veske. Typisk, sa jeg med en aldeles sær grimase. Også ønsket han meg lykke til med ballettforestillingen. Den hyggelige unge mannen. Når jeg kom tilbake var det middagstid. Jeg fikk pannekaker. Uten flesk, med salat i plastboks. Fordi jeg er vegetarianer. De har enda ikke skjønt at salatblader ikke dekker proteinbehovet mitt. Og pannekakene var tørre. En halvliter sitronvann klarte heldigvis å skylle det ned. To tredjedeler sitronsaft, en tredjedel vann. Jeg liker sure ting. Når jeg var ferdig dro jeg til byen. Det pøsregnet igjen, og jeg ble gjennomvåt. Så møtte jeg Tine. Vi drakk kaffe. Søte, kjære Tinemor. Etter kaffen måtte jeg finne meg nye klær. Fordi jeg har lagt på meg. Og nå er klærne mine for små. Dessverre finner jeg aldri noe. Nesten. Det tok meg bare tre timer denne gangen. Dette kom jeg hjem med:


Same old, same old. Litt vågalt med blåfarget genser da. Genseren er god. Og buksa har en mørk gråfarge. Det synes ikke på bildet. Men håret synes. Og genseren. Til slutt skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Den vil skremme de fleste jenter på min alder:

Jeg kan ikke fordra shopping.

Ikke si det til noen.

onsdag 17. april 2013

Jeg har en rygg. Min rygg er dum.

La meg gi deg et illustrerende bilde av dagen i dag:


(Til deg, Tora. Fordi vi har likt sengetøy!)

Det er vanskelig å drikke kaffe i liggende stilling, det skal være visst. De siste to dagene har jeg mer eller mindre tilbrakt langflat i institusjonsseng (den er ikke så behagelig), med noen untak der jeg har vært nødt til å gå opp til matsalen for å spise. Jeg ser ut som en krøpling der jeg går. Det er den vanlige "Anne-er-for-anspent-og-det-setter-seg-i-ryggen-smerte-type-ting". Gi meg en rullator, årene tar knekken på meg!

Ellers har jeg to nyheter; En god nyhet, og en dårlig.

Den gode nyheten er at jeg har fått forlengt oppholdet her på Dps til den 30. april. Det er en skikkelig gladnyhet. Jeg føler meg godt ivaretatt her, og takket være hyggelig personale klarer jeg mer eller mindre å stå i dette ubehaget og ambivalensen som vektøkningen fører med seg. Det er tøft, men jeg skal klare å komme meg over kneika denne gangen. Jeg vil. Jeg må. Jeg skal.

Den dårlige nyheten er at jeg har ligget så mye i senga at jeg har kommet meg gjennom hele Ally McBeal-serien. Det er litt krise, for hva i alle dager skal jeg smile av nå som jeg ikke får sett John Cage danse til Barry White? Er det noen der ute som kan komme med anbefalinger om en ny serie som får meg til å flire like høyt? Kanskje en serie som også har en fengende intro-sang som jeg i all hemmelighet kan danse til... I såfall: Shout!

Hei. 

lørdag 13. april 2013

By the way!

Jeg har malt et bilde i går kveld. Kan ikke skryte på meg at den ble særlig bra. Men så hadde jeg ikke så god tid heller. Sovemedisinen slo til da jeg var sånn halveis i prosjektet. Men whatever: 


Because I got the blues. 

Vår i luften, uro i kroppen

Det er ingen dum ting å være innlagt når det går mot lysere tider. 
Området rundt Ladestien må være den vakreste i hele Trondheim akkurat nå. 

Jeg er jo så glad i sjøen!



Det er litt synd at dørstokkmila er så uoverkommelig lang til tider. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg en bok og sittet på en stein i solen noen timer. Pustet inn frisk luft. Kjenne på roen, og høre lyden av det salte vannet som slår sine bølger mot land. Jeg klarte å komme meg ut en liten tur i går, sammen med ei som jobber i miljøet. Det var fint, og jeg håper at sola titter fram i dag også. Da skal jeg tvinge meg selv ut med en bok og ullteppet. En vet jo aldri hvor lenge det fine været varer her i Trondheim. 

Det er lørdag i dag. Lørdager er lange, og som regel svært innholdsløse. Jeg har den rutinen her at jeg står opp til samme tid hver dag, selv om det er helg. Halv åtte blir jeg vekket av nattvakten (i det siste har jeg våknet av meg selv- døgnritme er en fin ting!). Jeg er vant til å stresse opp til kantina og videre til skolen, og dermed holde alt som heter tanker og følelser på avstand. Men på dager som denne har jeg ingen sted å gjøre av meg. Jeg blir rastløs. Urolig i kroppen. Ikke nok med det- på lørdager mister jeg strukturen når det gjelder måltider også. Middag har vi ikke, til kveldsmat er det pizza. Hulter til bulter, bla bla bla.. Det er godt at det ikke er lørdag hver dag.

Om vi ser bort fra helgene, så er det mye som skjer på denne tiden. På mandag har jeg matteprøve, skrivedag på tirsdag, kostymeprøving på ballett på tirsdag- og torsdagskveld.. Det er ballettforestilling i Olavshallen i slutten av april, og snart står det en eller flere eksamer på timeplanen også. Det er nok til å holde meg opptatt.

Dessuten har det gått opp for meg at jeg snart har fullført et skoleår, og det kjennes helt uvirkelig!

Ja, ja.
Over og ut.



onsdag 10. april 2013

Jeg er her, jeg.

Atter en gang, lite blogging! Jeg har rett og slett ikke hatt noe å skrive om.

Under innleggelsen har jeg..

-Vært i Nederland i tre dager (hvilken idiot reiser 11t. fram, og 11t. tilbake, for å være der i to døgn?)
-Gått en del opp i vekt
-Sett på Ally McBeal (og danset til intro sangen- jeg blir flau av meg selv)
-Spist utallige brødskiver med gulost
-Danset ballett, og kjent noen nerver fordi det snart er forestilling
-Vært på skolen
-Gått onsdagstur på Ladestien og akt ned den isete bakken på rompa (som nå er blå)
-Lest tre bøker på to uker

Jeg har fått beskjed om at jeg kan være her til og med den 19. april, og at vi ser det litt an underveis, slik at det eventuellt kan bli noen forlengelse av oppholdet her dersom det skulle være nødvendig. Jeg føler jeg får god hjelp, og det går egentlig ganske bra å følge kostplanen. Det er så klart ikke alltid like enkelt å presse brødskivene og de andre måltidene gjennom halsen, men jeg får det som regel til (se bort fra noen få unntak). Den første uka var, som den pleier å være, den tøffeste. Kroppen går gjennom noen forandringer når man øker matinntaket betraktelig, og det kjennes. I dag virker det som om kroppen har stabilisert seg litt mer, og blant annet magen har det mye bedre nå- den har sluttet å protestere så voldsomt. Ting går altså riktig vei.

Tenkte jeg måtte gi noe lyd fra meg, så hei og hopp! Behandlingen er tøff, men under omstendighetene har jeg det egentlig ganske okei. Jeg rusler videre på denne veien i rolig tempo, og dagene er forholdsvis like (noe som innebærer at jeg har lite å blogge om). Akkurat nå er det veldig greit å ha like rutiner hver dag. Litt firkantet blir man kanskje, men det funker så lenge jeg er her. It's okay for now.