tirsdag 22. oktober 2013

Pointe

Jeg satset på at jeg hadde brukt nok plaster i dag..


..men det hadde jeg visst ikke.


Det er så gøy med ballett!


tirsdag 8. oktober 2013

Følelser

Klikker meg støtt og stadig inn på bloggen. Åpner et nytt innlegg, fører fingrene til tastaturet. Håper at ordene vil renne ut av meg. Og så venter jeg, biter negler og klør meg på hodet. Sitter forran skjermen med et naivt håp om at fingrene mine skriver en sammenhengende tekst, helst uten noe form for anstrengelse. Men det fungerer ikke slik. For å skrive noe som kan kalles en tekst trenger man å gå i tenkeboksen. Skrivemodus. En bok skriver ikke seg selv, ingen ting gjør. Det er ikke bare når det kommer til å forfatte nye blogginnlegg. Det gjelder skolerelaterte skriveoppgaver likeså. Problemet ligger i prestasjonsangsten. Angsten for å feile. Dumme meg ut, i verste fall. Så mens jeg sitter her og grubler på en eventuell sluttresultat, samler både MacBook og skolebøker støv.


I dag var jeg hos psykologen. Det er ikke så veldig ofte jeg er der lenger. Maten går det bra med, og ikke springer jeg rundt med støvsuger og vaskeklut til jeg svimer av. Både spiseforstyrrelse og tvangstanker har gått fra å være hovedfokus til å forsvinne i bakgrunnen. Av ingen annen grunn enn at de ikke spiller noe vesentlig rolle i livet mitt i det siste, vel å nevne. 

Det som derimot er noe å jobbe med, er følelser. La meg gi Wikipedia æren av å forklare:

"Følelser eller emosjoner henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere av selve individet, f.eks. at ingen kan være lykkelig når man ønsker det selv. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt mennesker som har betydning for våre liv. Følelser spiller en avgjørende rolle i menneskenes liv, enten det gjelder samarbeid i sosiale grupper, seksualitet og reproduksjon eller som motivasjon for handlinger og valg. Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser derfor vært nødvendige for menneskers og dyrs overlevelse som arter" 
Les mer her: Wikipedia

Uansett. Jeg tenker at flere kan si seg enig med meg når jeg sier at følelser ikke alltid er noe enkelt å håndtere. Personlig synes jeg at følelser kan være noe så inn i granskauens vanskelige. Dermed ble det å løpe vekk en løsning. Jeg kunne jo umulig unngå å føle noe som helst. Istedenfor å kjenne etter prøvde jeg derfor å kjøle ned den "overkokte suppa" ved å ta kontroll over maten. Jeg går ut i fra at dere mer eller mindre har forstått det etter tre år med blogging fra min side. Poenget mitt er altså: Anne synes følelser er noe dritt. 

Jeg synes det er vanskelig å snakke om det. Selvfølgelig er ikke alt svart/hvitt. Jeg har lært meg å sette pris på de gode følelser. Jeg nyter å være forelsket, å være glad, engasjert, stolt m.m. Det er ikke noe jeg alltid har klart, det var i hvertfall aldri noe selvfølge. Før var jeg overbevist om at jeg lurte meg selv til å tro at jeg hadde det fint. Jeg våget ikke å glede meg over ting som innerst inne gjorde meg glad. Nei, jeg tenkte til og med at jeg ikke fortjente å kjenne på glede. Per i dag innser jeg hvor irrasjonelle de tankene var. Men selv om jeg ikke lenger har et vanskelig forhold til det positive, så har jeg likevel fortsatt problemer med det negative spekteret. 

Tristhet, sinne, sorg, angst, med mere. Jeg sliter med å tillate meg selv å kjenne etter. Jeg tror jeg klarer å forstå hvorfor det er så vanskelig, men samtidig har jeg ingen anelse. Det er komplisert. Vondt? Jo, til tider. Jeg har nevnt det før (her). "Jeg fryktet ingenting mer enn jeg fryktet mørket. Bortsett fra følelser. Jeg frykter mørket og følelser fortsatt". Men jeg har store planer om å bli litt mindre redd. Når jeg har klart å bekjempe det store og sterke Anoreksi-monsteret, så skal jeg da for pokker meg klare dette også.

Halleluja, takk for at du leste, og her har du siste nytt fra den kreative halvdelen av meg.