lørdag 21. desember 2013

Etterlengtet ferie!

Da er det endelig juleferie! Road trip til Konsberg neste. 
Hipp hurra, dette blir bra! 



God jul!

mandag 16. desember 2013

Fossekall


Nytt maleri. Julegave. Fisker etter pluss i boka hos TT-familien.

Vekten

Jeg hadde ikke veid meg på et halvt år. Et halvt år, folkens, det er 6 måneder! Det er rekordtid for en slik en som meg. Jeg kvittet meg med vekten da jeg flyttet opp hit, mest fordi den ikke funket lenger, men også fordi det ble en for stor trigger for meg. Jeg tror jeg har hatt godt av å ikke bli konfrontert med hvor mye jeg veier. Jeg har innsett at det ikke er et ubetydelig tosifret tall som definerer meg som person. Jeg legger ikke all vekt på vekten lenger, noe jeg alltid gjorde før. Men før eller senere ble jeg nødt til å tråkke på metalplaten igjen (må lære å akseptere tallet på vekten). Det gjorde jeg her om dagen.

Husker dere at jeg har snakket om "capio-ideal-vekten"? Den vekten som er min sunne vekt, der kroppen trives og holder seg stabil- der det ikke har så mye å si om jeg skulle spise en haug med godteri den ene dagen, og litt for lite mat den andre. Vekten regulerer seg selv. Du husker jeg har skrevet om det før? Vel, hold deg fast.

JEG VEIER DET SOM ER MIN CAPIO-IDEAL-VEKT!

I og for seg, ikke noe nytt. Jeg har vært der før, et par ganger. Men forskjellen med da og er ganske vesentlig. Jeg har aldri før klart å akseptere det tallet. Jeg ville helst bare gå tilbake til undervekt med det samme (og det har jeg fått til). Men vet dere hva? Jeg er fornøyd, jeg.


onsdag 4. desember 2013

Desember, din jævel.

Det snør, det snør, tidelibommmm! 

Jeg liker snø. Det vil si at jeg liker snø når den er tørr, når sola skinner og når det ikke faller ned fra himmelen i bøtter og spann. Når snøen er som i Trondheim, så misliker jeg snøen intenst. Snøen er våt og kald, og alle de våte, kalde snøflokkene faller ned på hodet mitt med vilje. Dessuten får jeg våte føtter, og det viser seg også at vinterjakka ikke er så vanntett som jeg liker å tro. Det plager meg.

Men snøen er ikke det verste. Det verste er selve måneden. Desember-r-r-r-r. Desember er verre enn de andre måneder, bortsett fra November. November er verstingen. For selv om jeg i et halvt år har følt meg frisk som en fisk, så er det fortsatt denne grusomme vinterdepresjonen- som gjerne starter å plage meg i nettopp denne måneden jeg misliker så sterkt. Lite blogging skylder jeg også på November, fordi jeg har vært sliten og kald og derfor har jeg foretrukket å ligge i senga for å synes synd på meg selv. Du vet, sammen med pippene.


Så jeg har følt meg litt grinete og sliten de siste ukene. På skolen er det siste innspurt før jul, noe som stresser en perfeksjonist som meg selv. Når jeg egentlig ikke har nok krefter til å skrive engelskoppgaver eller pugge til prøver som handler om vikinger og middelalderen, så prøver jeg å presse meg selv til det allikevel. Det er da det blir tøft. Hodet eksploderer, fordi jeg ikke vet hva jeg skal begynne med. Av en eller annen grunn blir ingenting av det jeg gjør riktig, og det ender derfor ofte med at jeg ikke gjør det i det hele tatt. Jeg blir handlingslammet og ruller meg inn i dyna for å hakke ned på meg selv. Det er noe jeg alltid gjør i november og desember. Derfor synes jeg det må bli januar snart- for da går det mot lysere tider igjen. Etter hvert.

Men first things first. På tross av at jeg ikke kan fordra denne tiden av året, så er ikke alt bare negativt. Det er første gang på en del år at jeg ikke har hatt behov for noen innleggelse, noe som absolutt er en ting jeg bør være stolt over. Dessuten er det juleferie snart, og jeg gleder meg fryktelig mye denne gangen! Jeg og TT skal feire jul hos familien hans, og nyttårsaften hos mine foreldre på Lillehammer. Det blir sikkert veldig koselig, og ikke minst kommer det til å være en etterlengtet pause fra mitt eget tankekjør- som først og fremst handler om å være bra nok.

Har jeg forresten nevnt at jeg fortsatt er kvalmende forelsket i TT? For det er verdt å nevne. Også er det en liten advarsel. Vi har fått høre det før nemlig, at vi er så kvalmende søte sammen. Det liker jeg veldig godt. Jeg kan være meg selv hos TT. Også har vi lyst på hund etter hvert. Men det er en annen sak. Enn så lenge har vi bare pippene.