onsdag 26. februar 2014

Foredrag, og sånt.

Nei, jeg får vel gi lyd fra meg for en gang skyld. Det går jo bare stadig lenger tid mellom gangene jeg skriver noe. Jeg realiserer meg at jo friskere jeg er, jo mindre interessant det er å lese bloggen min. Godt tegn, men litt kjedelig å gå tom for ord. Maten er ikke noe issue lenger. Hele historien min ligger her fra før. Det er liksom ingenting å skrive om, hvis målet mitt er å skrive noe meningsfult. Det går opp for meg at jeg ikke er skapt for å blogge om (kjedelig) hverdagslige gjøremål heller. Det føles for dumt, siden alle dager er like hver uke. Nesten.

Det er dog èn ting jeg ikke har skrevet om enda. De som har følgt bloggen min en stund vet nok at jeg jobber frivillig for IKS. Nå har det seg slik at vi i Trondheim fikk forespørssel om å holde foredrag om spiseforstyrrelser på Fosen. Selv hadde jeg aldri gjort noe sånt før, og derfor så jeg på det som en fin mulighet til å utfordre meg selv litt. Som sagt, så gjort. I vinterferien, forrige onsdag, dro jeg ut på en fire timers busstur. Jeg holdt foredrag i en time, svarte på spørsmål i atter en time, og så var det tilbake til Trondheim. Det var litt forskjellige folk tilstede, både ansatte innenfor helse- og innenfor skoleseksjonen. Det er i grunn litt morsomt å tenke på det. Jeg, som for et par år siden så vidt turte å åpne munnen min på skolen. Så står jeg der plutselig en dag som foredragsholder. Tilsynelatende uten nerver. Bank i bordet, Anne. Jeg har kommet langt.

Til slutt kan jeg gi dere et glimt av hvordan de fleste dagene mine ser ut. Hold deg fast:

Jeg drikker (for mye) kaffe. 

Klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal se på serier eller om jeg kaaanskje burde være fornuftig.
Lekser, hva er det?

Og til syvende og sist har jeg mange filosofiske samtaler med pippene.

#Hverdagen.

fredag 14. februar 2014

Valentines Day

Kjæreste TT

En litt annerledes valentines-hilsen til deg. Du vet, ingen penger på kontoen og begge er syke.. Så jeg tenkte, hvorfor ikke skrive et blogginnlegg til deg? Jeg vet jo at du leser bloggen min. I tillegg er det en perfekt mulighet til å sette meg selv i den situasjonen der jeg virker både klein og klissete for hele bloggverden.

Det er vanskelig å sette ord på hvor glad jeg er for at jeg møtte deg, den gangen vi kjørte handlevogn fra den ene siden av byen til den andre. Den gangen du kysset meg for første gang. Eller var det jeg som kysset deg? Jeg tror vi aldri kommer til å finne ut av det, med tanke på at vi på åtte måneder fortsatt ikke har kommet til noe svar. Vi får si at vi møttes på midten.

Du kunne ikke ha dukket opp på et bedre tidspunkt. Jeg som akkurat hadde bestemt meg for at jeg kom til å bli en crazy old bird lady på 50 år, sammen med en gjeng undulater i en kjellerleilighet. Lenge leve singel-livet uten drama! Å bli lesbisk var alternativ 2, men å kysse min beste venninne på fylla var så langt jeg kom. Jeg kan dessverre ikke love at sistnevnte aldri vil skje igjen. Jeg er veldig glad i vedkommende.

Happy valentines day, Karen!










Men tilbake til deg.

Jeg er så utrolig takknemlig for at du er del av livet mitt. Du betyr veldig mye for meg. Når jeg går med deg i offentligheten føler jeg meg stolt, for det er jeg som er den heldige kjæresten din. Selvfølelsen min har blitt mye bedre etter vi ble sammen. Anoreksien har sluppet taket, og takket være dine gode ord har jeg til slutt klart å akseptere både vektoppgang og utseende mitt. Det er noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til å klare. Du har spilt en stor rolle i den siste delen av "bli frisk" prosjektet.

Med deg kan jeg prate om godt og vondt. Du hører på meg når jeg har noe på hjertet, og har alltid noen fornuftige setninger på lager når jeg har det vanskelig med tankene mine. I tillegg til å være verdens beste kjæreste er du min aller beste venn. Så mye sprøtt vi finner på sammen. Du får meg alltid til å smile.

Jeg kunne fortsatt i all evighet. Men jeg har øreverk og trenger å finne meg en paracet. Jeg ville bare si til deg at jeg elsker deg himmel høyt. Jeg gleder meg til å flytte til en større leilighet sammen med deg. Når vi har klart å bo såppass lenge på 20kvm skal vi lett klare oss på dobbel størrelse. Jeg har ingen tvil om at vi kommer til å få det fint framover. Jeg har tro på Team Anne og Trond. Du og jeg. Sammen er vi sterke.



God bedring og ha en super duper fin Valentines Day!

Klatremus. 



lørdag 8. februar 2014

Status

Først og fremst: i dag er det 8 måneder siden jeg møtte min kjære TT (så for å feire har jeg drukket et par øl, noe som høyst sannsynlig påvirker skrivingen min)! Det føles så utrolig mye lenger, samtidig som jeg synes tida har gått kjempe fort. Det er alltid rart det der. Uansett, det er ikke annet å si enn at jeg føler meg som en meget heldig jente. Jeg har verdens beste gutt, og om en liten måned leier vi tre leiligheter. At the same time! Lenge leve tre mnd oppsigelsestid. Men det er verdt det, for i mai har vi flyttet ut av de to små hyblene av student-kvalitet, og bor i en super koselig leilighet som faktisk er våres. Noe som også, i tillegg til at det blir super bra og gir oss masse voksenpoeng, betyr at vi sparer en hel del penger hver måned.

Men for å ikke virke alt for happy og sorgenfri: Nå er det egentlig leksetid. For det har jeg utsatt. Og utsatt. Og utsatt (...) Forbainna prestasjonsangst.
 

Her ser du en Anne som er veldig flink til å late som hun mestrer noe. Ok, så mestrer jeg faktisk samfunnsfagen, for det er jo så artig! Men fordypningsoppgaven i historie, som for øvrig burde vært historie nå, den ligger fortsatt på skrivebordet og stirrer på meg med sine skumle bokstaver og truende overgåtte tidsfrist. For å ikke snakke om en gammel eksamensoppgave i engelsk. Den stinker.

Utenom har jeg det altså fint. Status på helsa er som følgende:
1. Jeg spiser som en ikke-anorektiker.
2. Jeg veier et tosifret tall mer enn i fjor
3. Jeg har trent meg sterk, og liker det.

fredag 7. februar 2014

mandag 3. februar 2014

Glad-nyhet

Etter x-antall måneder som "liksom" samboere på to forskjellige steder, har TT og jeg i dag funnet oss et sted sammen! Fra mars kan vi altså offisiellt kalle oss for samboere. Jippi jej! Jeg er i ekstase. Stedet er super koselig og har dén utsikten fra stuevinduet. Nå ser jeg for meg at jeg drikker morgenkaffen på balkongen i sommer. Perfect.


Her ser du hvor mye jeg gleder meg til våren forresten. Jeg er lei av å fryse.

I dag begynte med et aldri så lite panikkanfall. Jeg aner ikke hvor den kom fra, men fornuften sier at det er fordi jeg har stresset litt unødvendig mye med skoleoppgaver. Oppgaver jeg ikke har fått rota meg til å gjøre enda, på grunn av.. Vel, på grunn av at jeg har vært litt redd for å ikke få det til. Jeg burde egentlig bare få det overstått asap. Men. Jeg håper at dette var noe så fint som et engangstilfelle, for panikkanfall er noe jeg trodde jeg var ferdig med nå.

Angsten var borte vekk etter TT og jeg dro på visning. Vårt framtidige hjem, aah. Så når TT dro på jobb etterpå kunne jeg legge meg under dyna igjen med Macen og pippene. Skole var det tydeligvis ikke i dag, så før ballett timen hadde jeg ikke noe bedre å finne på. Ikke i dag heller.

Når jeg først har klart å rote meg inn på temaet; Ballettgleden har kommet tilbake for fulle hundre prosent etter jeg har byttet danseskole. Jeg trives ufattelig godt på Let's Dance, og det gjør meg veldig veldig glad. Selv om føttene mine lider litt. De får ha det så godt.

søndag 2. februar 2014

Leilighetsjakt

Da har jeg og TT har sagt opp leiligheten, og fra mai har vi forhåpentligvis et nytt bosted. Sammen! Det skal bli så utrolig deilig å bo på noe litt større enn de vante 20 kvadratmeter. Vi har jo teknisk sett bodd sammen en god stund allerede, men en kan bli litt (veldig) lei av å flytte fram og tilbake mellom to små hybler hele tiden. Å ikke ha en vaskemaskin, stekeovn og varmt vann i mer enn tretti sekunder på det ene stedet, og å være borte fra pippene på det andre stedet.. det er mildt sagt ganske stressende til tider. Upraktisk er det også, med tanke på at vi stadig mister oversikten over tingene våres, haha. Men nå har vi altså lagt ut en annonse på hybel.no, og leilighetsjakten har begynt. Aldri har jeg gledet meg så mye til å flytte. Om du vet om noe som blir ledig rundt mai, så gjerne tips oss eller del denne annonsen!