mandag 31. mars 2014

Hverdagsproblemer

Det hender at jeg spør meg selv om jeg eier en bever eller to, i undulat-forkledning..

Har derfor hengt opp store skilt i stua.


Jeg kan jo ikke la pippene spise opp den nye leiligheten.

onsdag 12. mars 2014

"Boksen på 20 kvadrat"

Det skulle ikke så mye til, og vips ble livet ganske mye lettere. Det var en stor forandring å komme fra det jeg kaller for "boksen på 20kvm" til en leilighet med adskilt soverom, et ordentlig kjøkken og alt det andre et hvilket som helst bosted burde ha. Kanskje det ikke var så rart allikevel, at jeg ble så smått litt deprimert av å bo på en seng. Jeg er jo ganske mye hjemme, har bare tre dager med undervisning i uka, og har ikke alltid lyst å dra hjemmefra. Av og til, eller ganske så ofte, fristet det lite å stå opp fra senga. Hvor skulle jeg gjort av meg liksom? To meter å tasse rundt på, ingen sofa eller stoler.. Få muligheter, utenom å tilbringe dagen under eller opp på dyna.

Det er annerledes. Jeg synes det er helt okei å stå opp. Jeg kan til og med glede meg over det. Å våkne, åpne et vindu og gå ut på stua. Sette på kaffetrakter (som heller ikke hadde plass på mini-kjøkkenet jeg hadde før) og lage frokost. Rutinene har kommet tilbake, og det føles deilig. Dessuten har jeg fått døgnritmen tilbake. Siden vi flyttet har jeg sovnet inn til en akseptabel tid uten problemer. Nytt liv, jo.

Å ja, også har vi varmt vann i mer enn 10 sekund! Så når jeg kom hjem og var gjennomvåt etter en tur i regnværet i går kunne jeg ta en lang og varm dusj. Luksus!


For å komme med flere trivielle status-oppdateringer kan jeg vise dere min fine fot. Den har per dags dato post-tåspiss issues, er hoven og krever jod. Jod svir, for de som ikke vet. Det gjør meg ingen ting, fordi svien gir meg koselige barndomsminner. Mamma og pappa pleide å pine meg med jod når jeg ødela knærne mine på rulleskøyter, eller når jeg kom hjem med såre albuer etter å ha klatrer i et tre. Jeg minnes spesielt den gangen da jeg falt rett på knærne, på en grusvei. Da hadde jeg store sår med grus som måtte plukkes ut, og en fyr i nabolaget spurte om jeg ville sitte på i bilen slik at han kunne kjøre meg hjem. Da takket jeg nei, fordi for alt jeg vet var den gamle kisen en kidnapper.

Sorry, jeg sporer av når jeg plutselig husker festlige historier. Here it goes:


Ikke så mye å se her egentlig. Men min storetå er dynket i jod. Og nå tror jeg at jeg bare gir opp bloggen for i dag, før jeg ender opp med å fortelle enda flere viktigheter. Det jeg skulle fram til var altså at jeg trives meget godt i den nye leiligheten. Ha det bra.

fredag 7. mars 2014

Happy times

På onsdag fikk vi endelig nøkkelen til det nye hjemmet våres.
Samboer it is!


Planen er å dra opp til leiligheten i dag og bli der i helga. Det frister å bare bli der, istedenfor å bo både på det nye stedet og i hybelen vi har ut neste måned. Men jeg må jo bo der pippene er, så ordentlig innflytting er litt avhengig av når vi får noen til å kjøre opp gutta mine. Uansett. Flytteprosessen er i gang. Det gledes!