mandag 20. juli 2015

Så var vi tilbake igjen

Heia, du som har klikket deg inn på bloggen min.

Det er vel slik at jeg ble litt fristet til å skrive igjen. Selv om jeg muligens er noe usikker på dette med offentlig eksponering. Forstå det du som klarer. Jeg har jo nesten blogget i skremmende sju år (nei, ikke sammenhengende, men bloggingen startet i 2008). Muligens usikkerheten har noe å gjøre  med at jeg alvorlig talt ikke har noe viktig å skrive lenger. Jeg mener, spiseforstyrrelsen sparket jeg ut døra for fantastiske to år siden. Dermed forsvant noe av trassen og sarkasmen i samme sleng. Og rosablogger, det er ikke meg.

Så hvorfor starte? Kanskje fordi jeg kjeder meg i dag, kanskje det er rent impulsivt og kommer bloggen til å være borte igjen i morra. Eller kanskje fordi jeg akkurat nå lever litt i en surrealistisk boble av glede over å ha kommet inn på studie i tegnspråk og tolking på HIST. Kankje, kanskje ikke.

Jeg vet altså ikke hva planen er. Nei, jeg må innrømme at jeg ikke har kommet så langt som å komme med noe plan. Det er lurt å ikke ha noen forventninger når det kommer til lange meningsfulle tekster. Jeg har ei tenkt å skrive noe særlig om psykisk helse. 8 år med syting og sykdom var nok for denne frøken.

Livet er fint. Opp og ned, slik det er for folk flest. Jeg går gjennom hverdagen med fargeblyanter i den ene hånd og kaffekoppen i den andre. Det er helt okei.

Og siden jeg kun har hatt mulighet til å skrike det ut på Facebook og Instagram:
JEG HAR KOMMET INN PÅ BACHELOR STUDIE I TEGNSPRÅK OG TOLKING!!!

PS: Alle tegninger på bloggen er laget av undertegnende.

Anne